Min fars og mors slægt
Kristofer Nagel Janson[1]
1841 - 1917 (76 år)-
Navn Kristofer Nagel Janson Født 5 maj 1841 Bergen, Bergen, Hordaland, Norway 
Køn Mand Død 17 nov. 1917 Copenhagen, København, Capital Region of Denmark, Denmark - i en anden Smart Match står der.: Minneapolis, Hennepin, Minnesota, United States
Person-ID I514191 Leons Aner Sidst ændret 19 nov. 2024
Familie 1 D.U.P.H. Krog Børn 1. I. Janson 2. S. Janson Sidst ændret 19 nov. 2024 Familie-ID F504228 Gruppeskema | Familie Tavle
Familie 2 G.L. Bentzen Børn 1. Dag Janson, f. 31 maj 1903, Västerås, Västmanland, Sverige , d. 1917, Danmark (Alder 13 år)Sidst ændret 19 nov. 2024 Familie-ID F504229 Gruppeskema | Familie Tavle
-
Billeder
4 Billeder
-
Notater 28-6-22 fundet på GENI - familie- her står flg. :
sic_bd bio_text truncated bio_toggled" style="height: auto;">ann (1808–80). Gift 1) 22.5.1868 med Drude Ulrikke Petrea Krog (18.10.1846–17.3.1934), datter av sogneprest Hans Jenssen Krog (1808–97) og Ingeborg Christine Endresen (1813–53), ekteskapet oppløst 24.3.1897; 2) 2.4.1897 med Georgine Louise Bentzen (f. 22.1.1861), datter av lensmann Carl Michael Bentzen (1831–1907) og Anne Barbara Coldevin Stabel (1835–73). Sønnesønns sønn av Herman Didrich Janson (1757–1822); dattersønn av Jacob Neumann (1772–1848).forfatterne på slutten av 1800-tallet. Han fikk Statens dikterlønn fra 1876, samtidig med Ibsen, Bjørnson og Jonas Lie. Bjørnson brukte Janson som modell til presten Sang i Over Ævne I.de i sin armstol læsende i engelske bøker,” skrev Janson om faren i sine livserindringer.gikk han til fots fra hovedstaden og hjem til Bergen. Både i studietiden og senere hadde han en egen evne til å ferdes i selskap med frontfigurer i det litterære miljø. Han kunne gå arm i arm med Ibsen i Roma, og på oppfordring underholdt han Bjørnson med sang på Aulestad. Han besøkte den gamle Grundtvig i København under et studentmøte 1862 og omtalte ham som “en kraftig, mosgrodd ekestamme”. I en kort periode var han betatt av Gisle Johnsons oppbyggelser, og han fikk tillitsfull hilsen fra Camilla Collett.studietiden hadde han kontakt med både Aasmund O. Vinje og Ivar Aasen. Selv om Janson syntes at Vinje var for mye “bajads” og at Aasen var “forlegen og blyg som en jomfru”, fikk han øynene opp for landsmålets muligheter og begynte å bruke det i sine tekster. Jansons språkskifte var vel så mye sosialt som nasjonalt begrunnet. Han hadde en ektefølt opplevelse av at bønder og småfolk ble latterliggjort av det byborgerskapet han selv hørte til. Om Jansons første romaner er preget av påvirkning fra Bjørnson, så er Jansons språkbruk en konsekvens av hans overbevisning om at småkårsfolks selvaktelse og identitet skulle styrkes. Arne Garborg hevdet at det var fremfor alt Janson som påvirket ham til å bruke sitt eget språk. Senere gikk Janson over til å skrive bokmål. Han mente da at et fremtidig norsk språk ville og skulle påvirkes av nynorsk, men at “sprogsplittelse staar for mig som en forbandelse”.lig;rt en fremragende pedagog, selv om hans iver etter å drive polemikk gjorde at han ofte, særlig mot slutten av sitt liv, kom til å stå alene. Etter studiene fulgte en tid i Bergen med ulike undervisningsoppdrag. Han gav forelesninger i norsk litteratur, arbeidet for landsmålet og gikk i korgmakerlære. Dette var aktiviteter som, utført av en ferdig teolog og voksen sønn i et handelshus, ikke bare må ha fortonet seg som ganske sære, men som et radikalt oppgjør.ng;ret etter drog de til Christopher Bruuns folkehøyskole, som den gang lå i Sel. Ekteparet fulgte med skolen da den flyttet, og Janson satte opp hus like ved Bjørnsons på Aulestad, et hus som han ikke uten grunn kalte Solbakken. Janson hadde alltid stor beundring for Bjørnson, særlig for hans sosiale ansvar og for hans evne som forteller.des på Solbakken og ville gjerne ha bodd der all sin dag. Slik gikk det ikke. På grunn av sine liberale teologiske synspunkter falt Janson i unåde hos Bruun, og han ble bedt om å forlate folkehøyskolen. På dette tidspunkt var Janson en anerkjent forfatter. Utover i 1860- og 1870-årene gav han ut en lang rekke romaner og fortellinger, slike som Han og ho og Fraa Dansketidi, en historisk roman som skildrer overgangen mellom norsk katolisisme og protestantisme. Mange av bøkene hans kom i flere opplag og ble oversatt til dansk, tysk og engelsk.h;rre grad internasjonalt og var den første norske forfatter som hadde stor kulturell kontakt til USA. Samtidig leste han amerikanske liberale teologer og religiøse tenkere som Ralph Waldo Emerson, Theodore Parker og William Channing. Hos disse fant han en kontrast til norsk lutherdom som skapte en voldsom spenning i ham. 1881 ble han ordinert som prest i unitarmenigheten i Chicago, før han tok fatt på sin gjerning som prest i Midtvesten. Samtidig sa han opp sin norske dikterlønn.ofte med mye motbør. En gang ble han, hans kone og barn og snekkere og hele kirken de holdt på å bygge, blåst over ende av en tornado. Ingen kom til skade, men episoden ble av motstanderne utnyttet som et tegn på Guds straffedom. Hans prestegjerning i USA kan betraktes som et nytt familieopprør. Morfaren, biskop Jacob Neumann, hadde også uttalt seg mot utvandring til USA. Selv så Janson ordinasjonen som en konsekvens av sin religiøse lengsel siden guttedagene.ar i Minnesota, særlig i novellesamlingen Præriens saga, der kvinner undertrykkes i en mannsdominert kultur, og i romanen Sara, der en ung jente fra et religiøst trangsynt miljø rømmer til storbyen.rken. Det var Knut Hamsun.på sitt teologiske virke som sin viktigste innsats og det som ville sette spor når det andre han skrev forsvant. Han mente at bibelkritikken ville komme til å velte ortodoksien, og han kjempet for kvinnelige prester i en tid da neppe noen norske prester kunne tenke seg andre enn menn i prestekjole. Janson var både forarget og fortvilet over at den praktiske forkynnelsen ikke klarte eller våget å ta inn i seg nyere teologi. Han laget en egen salmebok, der han dristet seg til å ta med vers av Walt Whitman, og han fortsatte å gi ut Saamanden, et religiøst tidsskrift på norsk.ha beholdt et godt forhold til sin første kone, for på sine gamle dager lot han seg fotografere i København i selskap med dem begge to.skrifter er ikke på moten lenger. Nå er det bare én eneste av hans tekster som av og til brukes i norsk skole: “Hu hei! kor er det vel friskt og lett oppå fjellet”. Enkelte av hans teologiske merkesaker er allment akseptert, men han omtales ikke i norske kirkehistoriske verker. Derimot er hans kone Drudes roman En Saloonkeepers Datter oversatt til engelsk mer enn hundre år etter at den kom ut på norsk (1887).
-
Kilder - [S500006] Geni World Family Tree, (MyHeritage) (Pålidelighed: 4).
Kristofer Nagel Janson<br>Køn: Mand<br>Fødsel: 5. maj 1841 - Bergen, Bergen, Hordaland, Norway<br>Beskæftigelse: Theolog og Forfatter<br>Ægteskab: Ægtefælle: Georgine Louise Janson (født Bentzen) - 2. april 1897<br>Skilsmisse: Ægtefælle: Drude Ulrikke Petrea Hansdtr Janson (født Krog) - 24. mar. 1897<br>Død: 17. nov. 1917 - Copenhagen, København, Capital Region of Denmark, Denmark<br>Far: Helmich Janson<br>Mor: Constance Frederikke Sophie Janson (født Neumann)<br>Hustruer: Georgine Louise Janson (født Bentzen), Mary Janson<br>Ekskone: Drude Ulrikke Petrea Hansdtr Janson (født Krog)<br>Børn: Ingeborg von Streng (født Krog Janson), Borghild (født Janson), Ivar Janson, Eiliv Janson, Sigmund Janson, Arne Krog Janson, Signe Forchhammer (født Janson), Dag Janson<br>Søskende: Justine Marie Agnethe (født Janson), Jacob Neumann Janson, Helmich Janson, Herman Didrich Janson, Georgine Johanne (født Janson), Georgine Johanne Lund (født Janson), Jacob Neumann Janson, Vibeche Wilson (født Janson), Constance Fredrikke Sofie (født Janson)
- [S500006] Geni World Family Tree, (MyHeritage) (Pålidelighed: 4).
